← Table of contents
Norsk literaturhistorie for gymnasiet, lærerskoler og høiere folkeskoler

FOTNOTER

Reading edition

En merkelig uttalelse (i „Kongespeilet“) i en tid da latinen overalt sat i høisætet, er denne: „Vil du være fuldkommen i kundskap, da lær alle sprog, helst det latinske og vælske (d. e. franske); for de tunger gaar videst: men glem ei dit eget tungemaal!“

„Gjennem granskov og furu kom jeg til en, hedte Guru, gav mig møsse-brømme[18] og rømme. Udi bunken laa fluer, stor’ og smaa, ilde ud det saa, maatte gaa derpaa; blev det maaltid ædet, jeg sveded, saa jeg nær nedstyrted af sædet.

Som det nu lakked til kvelden, ind kom fru Guru med felden; feldens haar var mange og lange; fremmed rytteri paa fribytteri skjulte sig deri, ginge paa parti; de rede ei paa sale, de kale; men min ryg fik det at betale.

Ryggen den blev skrammereret; ve dem, hvor de mig skamfered! Ak, hvor bide kunde de hunde! Hver sin skaal ei sveg, plukked surt min steg, grædende og bleg gik jeg af den leg; jeg blev vis for silde, hvor ilde mig bekom fru Guru sit gilde!“

„Skingrer, I Sorø omsinglende skove, egen med bøgen antræde en dans! Alting er muntert og lystigt til hove, hver mand fornøiet tillands og tilvands. Skummer, I Sorø omcirklende søer! Sjunger, I Sorø udsirende møer! Hopper, I mure, I marker, I gjærder! Hele naturen har glade gebærder.“

„Hold taare op at trille, og du, vor cithar, stille! Nu bæres kongen bort til graven.

Vis, naadig og retfærdig, dig og din trone værdig! Ta disse navne med i graven!

Farvel vor døde glæde! Vi kan ei mer end græde; ta disse taarer med i graven!“

Han siger selv om dette digt: „Det var vist den gang mine egne varme følelser og ikke kunsten som hjalp mig.“

„Træd alle luftens hære i geleder, formér kolonner mellem begge poler! Giv agt og presentér gevær! Fremad marsch og retter eder! Og nu forkynd det høit, du hule torden, for alle himle og for hele jorden, gjentag det skov og berg og dale, saa høit som I var splittergale: Det er Hr. Herman Anton Jensens fødselsdag!“

„O, elskov, skulde du mot dyd i hjertet stride, hvor vilde det dig gaa! Hvad maatte jeg ei lide? Skjønt yndet av min sjæl, du rene, spæde lyst dog maatte give tapt for dyden i mit bryst. Ja, himmelsendte dyd! Mit hjertes herskerinde, du bør, du maa, du skal mot elskov seier vinde, du fra min ungdom var min fryd, min ro, min løn. Vig derfor, elskov, vig, du hjertets yngste søn!“

Johan sætter sig i egte tragisk postyr:

„O! hvilken kval og strid! Mit hjerte splittes ad! Dyd! Elskov! kan I to ei søbe av et fad? En av jer vinde maa, den anden maa fordømmes, to store i en sæk kan ingenlunde rømmes; men sækken som I to kan ikke rømmes i, tilgavns undgjælde maa for eders klammeri; mit hjerte revner snart; jeg elsker eder begge; du, elskov, er mit liv, du, dyd, min kjæledægge! Jeg pleier ellers gaa derfra hvor slagsmaal er; men jeg de stridende med mig i hjertet bær. Omsonst at fly, omsonst at ville dem forlige; her er ei andet for, jeg dommen maa avsige: Min kjæledægge, dyd, ja seieren er din; du ene herske bør i stolte helters sind! Vig, lille snottede! som skyter folk med pile, som til min uheld har min Grete lært at smile. Min Grete? Nei! Hvis da? Maaske Mads Madsens? Ja! Jeg skjælver for min dyd og skynder mig herfra. Til Mette: Kan jeg nu gaa? Mette: Ja vist.“

„Jeg beder læseren mig resten kreditere, han derom læse skal i nr. 16 mere,“

eller:

„Jeg kan saa sandt ei skrive mer for denne gang. Adieu so lang!“

„Naar jeg er ærlig og honnet, mit rette navn er Bella. Men hvis jeg lumpen er og slet, da vil jeg hete Nella.“

„Jeg selv sat en gang i kjelen nede under fuld musik og forsvarlig hede.

Og den gang brændte jeg mer end skindet, og det gaar aldrig mig ut av mindet.

Og hver gang gjenklang fra den tid lyder, det er som jeg bandtes i gloende gryder.

Det kjendes som stik under neglerøtter; — da maa jeg danse paa verseføtter.“

Footnotes have been collected at the end of the book.

Obvious errors were silently corrected. Additional changes are listed below (before/after):

... Her blev alt samme aar flere av Holbers komedier ... ... Her blev alt samme aar flere av Holbergs komedier ...

... tanker (1744); en stor del av hans Espistler hører ogsaa ... ... tanker (1744); en stor del av hans Epistler hører ogsaa ...

... bl. a. hans satiriske „apokolyptiske komedie“ En sjæl efter ... ... bl. a. hans satiriske „apokalyptiske komedie“ En sjæl efter ...

... Maurits Hansen kom dit. Han har skrevet en del lyriske ... ... Mauritz Hansen kom dit. Han har skrevet en del lyriske ...

... og haskhet, og i 1832 gav Welhaven ut en bok, Henrik ... ... og hatskhet, og i 1832 gav Welhaven ut en bok, Henrik ...

... 1872 i Henrik Wergelands barndomshjem, den gamle Eidsvolds ... ... 1875 i Henrik Wergelands barndomshjem, den gamle Eidsvolds ...

... Anspændt og mager, mad farve som gipsen, ... ... Anspændt og mager, med farve som gipsen, ...

... tidlig sykelig og kunde bare ha let-arbeide. Han begyndte ... ... tidlig sykelig og kunde bare ha let arbeide. Han begyndte ...

Notes in this chapter

Note 1 · Note 2 · Jørgen Moe har skildret en stevkamp i „Besøg i et bondebryllup“.Note 3 · De første samlinger er av Vedel og Peder Syv, de senere av Svend Grundtvig, E. T. Kristensen og Axel Olrik.Note 4 · av J. Moe, Landstad, S. Bugge og Moltke Moe. En meget stor del av de norske viser er endnu utrykt. En liten samling „Norske folkeviser fra mNote 5 · De norske sagn av Faye, Asbjørnsen og Johannes Skar, eventyrene av Asbjørnsen og Moe, Sophus Bugge o. fl.Note 6 · Paa denne tid blev haandskrifter baade til Snorres Edda og den ældre Edda fremdrat.Note 7 · Garp var før navn paa de tyske kjøbmænd i Bergen.Note 8 · Dette navn efter et fransk episk digt fra det 13de aarhundrede om Aleksander den store, hvori det første gang blev brukt.Note 9 · hvorav følgende vers hitsættes:Note 10 · bløt ost, laget av myse.Note 11 · Aarhus.Note 12 · De blev kaldt saa fordi der var en række staaende figurer med faste masker og dragter i dem.Note 13 · Eksempler paa det er Jeppe i baronens seng og i galgen, og den scene av „Den politiske kandestøber“, hvor Herman von Bremenfeld som borgermeNote 14 · Alt i 1646 hadde presten Kristen Jensen i Bergens stift git ut den første ordbok over norsk bygdemaal.Note 15 · Et godt eksempel paa den smagløse poesi har vi i følgende linjer av en ode til Fredrik den 5tes salving. Digteren var Wadskiær, som den gangNote 16 · hvori følgende skjønne vers:Note 17 · Ønsket om det kom alt op under Fredrik den 3dje i en beskeden begjæring av de norske studenter. Senere blev der av fremragende mænd som biskNote 18 · I Geburtsdagskarmen (fødselsdagssang) gjør Wessel nar av den opstyltede stil som den gang var vanlig i leilighetsdigt. Følgende linjer av diNote 19 · som f. eks. i „Zarine“, hvor det heter:Note 20 · smlgn. følgende scene i stykket:Note 21 · Flere av fortællingene blev trykt i hans poetiske ukeblad Votre serviteur. Med dette blad tok Wessel sig det ellers meget let. Et nummer kunNote 22 · Denne anekdote er ogsaa blit fortalt om en noget ældre norsk digter Stenersen.Note 23 · Eller: „At smørrebrød er ei min mat.“Note 24 · Eksempler: Konge: En mand som er saa skikkelig at ta sig skylden paa for det hans ministre gjør. Tro undersaat er enhver som roser regjeringNote 25 · Denne trang viste sig sterkt i Tyskland alt i den saakaldte „Sturm und Drang“-periode (fra 1768), en tid, siger en dansk forfatter, „som ogsNote 26 · Hans fætter Grundtvig kalder ham „lynildsmanden“.Note 27 · Digtet handlet om de to berømte guldhorn som var fundet paa samme sted med et mellemrum av 100 aar. Det ene blev fundet av en fattig kniplepNote 28 · Baggesen siger selv likefrem at det vigtigste ved digtningen er „velklang, liv og rigtighet i sproget“.Note 29 · Navnet paa en aapen plads i Rom.Note 30 · som findes i første utgave av boken.Note 31 · d. e. Norges.Note 32 · Verset lød egentlig saaledes:Note 33 · i Wergelands eget digt „Min lille kanin“ staar „en-øret“.Note 34 · Esaias Tegnérs Frithjofs saga var oversat av Herman Foss, og den blev meget læst.Note 35 · en liten kanon som kan dreies rundt.Note 36 · Et navn, laget efter „Sulin-Sifadda“ hos den skotske digter Ossian; det betyder „stormende hingst“. Wergeland har vist tænkt sig at han og SNote 37 · Det var ikke underlig at de fleste misforstod Wergeland i denne sak. Han hadde jo været en av de ivrigste mot kongen i 17de mai-striden. SidNote 38 · I en tale ved Krogh-støtten sa Wergeland at vi skulde „skue frit og vidt ut i verden“ paa samme tid som vi skulde være „norske som Kroghs stNote 39 · Det er denne tanke J. F. Sars siden har utviklet i sin Utsigt over den norske historie.Note 40 · Han hadde nemlig surret sine skrøpelige sko fast til foten med en vidjehork, og fra det venstre øre til issen hadde han en flenge som han haNote 41 · Med titelen Grotid er der efter Bjørnsons død kommet ut en samling brev fra Bjørnson før 1870 (ved Halvdan Koht). De gir et godt indtryk av Note 42 · Det er minder fra denne tid som tildels har git ham emnet til Brand.Note 43 · Ibsen fortæller selv: „Digtet vakte en storm av uvilje, voldsommere og mer utbredt end de fleste bøker skal kunne rose sig av i et samfund hNote 44 · Ibsen slutter slik:Note 45 · Den blev senere oversat til norsk og kom ut efterat Vinje var død.Note 46 · „Leonarda“ vakte en heftig teaterstrid i Kjøbenhavn.Note 47 · G. Brandes skrev en gang: „Man kan vanskelig tænke sig en skarpere motsætning end den mellem Ibsen, denne digter som sitter ensom, til alle Note 48 · Bjørnson frasa sig i 1887 sin, da Kielland blev negtet digtergage (se s. 170); men han fik den igjen i 1892.Note 49 · „l’art pour l’art.“Note 50 · seria (lat.) = alvorlig; buffa (ital.) = løier.
Explore with AITake your curiosity a little further.

Reading settings